![]() |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
Den australske stocksalens historie |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Den australske
stocksalen har utviklet seg gjennom 150 år, og var fra starten av
svært lik en tradisjonell engelsk sal. De engelske salene hadde
et dypt og komfortabelt sete og anlegg for knærne i fronten for
å gi rytteren en stødig sits. Med de stadig økende
krav til hest og rytter i Australias røffe terreng, begynte
salmakerne å øke størrelsen på
knestøttene. Samtidig ble salens form tilpasset for å gi
rytteren maksimal stødig og komfortabel sittestilling. Isteden for de skråformede kne-fordypningene, som var ca. 1 1/2 tomme dype, ble knestøtter montert på salens ytre flap. Disse var opprinnelig plassert lavt og hadde betegnelsen kne-puter. Høyden på dem var fra 1 1/2 til 2 tommer. Denne nye kne-puten godt mottatt hos rytterne, og salmakerne begynte nå å konkurrere om å lage de beste kne-putene, og mange varianter kom på markedet. Med årene økte størrelsen på disse støtte-putene, og de ble laget stocksaler med kne-puter som var helt opp i 6 tommer høye. Likevel var den mest populære størrelsen mellom 3 1/2 og 4 1/2 tommer. Etter hvert som den australske stocksalen utviklet seg videre ble disse kne-støttene flyttet lenger opp på salen, slik at de nå fungerte som lår-støtter. Ofte kalles de fortsatt kne-puter, men de er plassert for å støtte rytterens øverste del av lårene. Dette gir rytteren en langt større sikkerhet. Dersom plutselig stopper og rytteren blir kastet framover, er rytteren låst fast bak disse lår-putene. Stocksalens sete ble også endret. De ble laget videre og dypere for å øke rytterens komfort. Etter hvert kunne rytterne velge saler med både grunn og dyp seteform. En spesiell finesse som hele tiden har fulgt den australske stocksalen er selve festet for stigbøyle-læret på salbommen, på fagspråket kalt "stirrup bar". Denne "stirrup-bar" har vist seg å utgjøre en svært viktig sikkerhetsfaktor. Stigbøylelæret, eller fender-stroppen, er tredd inn på "stirrup-baren" og holdes på plass av den kromme vinkelen i "stirrup-barens" bakende. Dette gjør at stigbøylelæret slipper taket og glir av "stirrup-baren" dersom rytteren skulle falle av hesten og bli hengende fast i stigbøylen. Også i situasjoner hvor stigbøylene hekter seg fast i ting langs ridetraséen (utstikkende grener, stubber, gjerder osv.) vil stigbøylelæret gli av når hesten trekker framover. Dette er en enorm sikkerhetsfaktor for både hest og rytter. Originalt hadde stocksalenes stigbøylelær en bredde på 1 1/4 tomme. Også i dag utgjør dette en standard. Men bredder på 2 og 2 1/2 tomme begynner å bli populært. Den økte bredden øker styrken og eliminerer klypingen som kan oppstå med smalt stigbøylelær. Den eneste forandring som er gjort med "stirrup-baren" er gjort i den senere tid. Men til gjengjeld er dette en svært viktig forandring, foretatt av Trevor James i James Saddlery. Mange australske stocksaler har i dag stigbøyle-fendere i samme bredde som amerikanske westernsaler. Disse salene kalles fender-saler og har en festestropp som er 2 1/2 tomme bred. Når denne brede lærstroppen beveger seg på "stirrup-baren" i takt med rytterens ben-bevegelser, skjærer "stirrup-baren" seg gradvis gjennom læret etter en tid. Derfor utviklet James Saddlery en roterende "stirrup-bar" som beveger seg med fenderen og dermed eliminerer belastningen på fenderstroppen. Dette gir også bedre balanse og friksjonsfrie benbevegelser for rytteren. Det er også utviklet en roterende "stirrup-bar" med to stillinger, slik at rytteren kan velge forskjellige ridestillinger. Dermed kan også forskjellige ryttere som bruker den samme salen finne den rette stillingen. Den originale australske stocksalen var bygget på en bom av tre med stålforsterkning. Stålet skulle forhindre deformering av salens form under vekten av rytteren. Bommens frontparti er formet for å passe til hestens manke. Dersom bommen ikke er kraftig nok vil den utvide seg under riding og begynne å klemme mot hestens følsomme ryggben og skulderpartier. Dette kan på sikt påføre hesten enorme problemer og skader. Midt på 60-tallet kom ny teknologi som tillot salmakerne å benytte forskjellig typer materialer i produksjon av salbommer, bl.a. glassfiber og karbon. Nå kunne salene lages både sterkere, lettere og i bedre passform til hesten. Mens salen nå hadde oppnådd enorme forbedringer takket være nye materialer, ble også selve produksjonsmetodene videreutviklet. Den australske stocksalen ble stadig mer populær verden over, og i Australia ble salmakeri stor industri. Australske salmakere og saldesignere har gjennom disse årene laget de beste og sikreste salene. Inntil for få år siden beholdt disse salene mye av det samme design som de hadde for 150 år siden. Men den australske stocksalens store popularitet verden over har inspirert designerne til å tilføre den tradisjonsrike salen mange nye og viktige egenskaper. Dagens stocksal har fortsatt sitt originale design på setet og de karakteristiske kne-putene. Den funksjonelle "stirrup-baren" er fortsatt et viktig element, men det smale stigbøylelæret er i stor grad byttet ut med amerikanske brede fendere. Et annet viktig punkt er salens underside. I dag foretrekkes gjerne fleece eller saueskinstrukne close contact paneler istedet for de tradisjonelle hårfylte putene. Den australske stocksalen har fått mindre vekt, bedre kontakt med hesten og økt styrke. Selv om utseendet har endret seg har den bevart sine særegne australske egenskaper som den fikk av designere og dyktige håndtverkere gjennom over et århundre. Disse håndtverkerne kjente utfordringene som møtte en rytter i den australske villmark. Disse utfordringer er de samme i dag. De gamle salmakerne hadde rett når de designet og oppfant den unike Australian Stock Saddle. |
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||